Det ordner seg. Jeg elsker den setningen. Jeg tror nesten at jeg vil kalle den mitt mantra. For det er det jeg sier til meg selv, når det stormer som verst, og det virker som alt bare rakner, eller jeg føler meg rådvill. Det kan faktisk hjelpe litt, når man klarer å tro på det. For nå sitter vi jo her, både du og jeg, med hver vår bagasje, og kanskje noen arr etter våre kamper. Men alle de valgene vi har tatt, de seirene vi har hatt, og ikke minst de feilene vi har lært (mer eller mindre) av, har gjort at vi har endt opp her vi er i dag. Det har gjort meg til meg, og deg til deg. Det tror jeg er greit å minne seg selv på innimellom. At fram til nå så har det alltid ordnet seg på en eller annen måte. Det betyr ikke at man bare kan lene seg tilbake og vente. Ofte må man ta i et tak, eller ta seg sammen, eller jobbe hardere. Jeg vil bare minne deg på at det du en gang har strevet med, rive deg i håret over, eller grått for, har du kommet deg gjennom. Så ha det i bakhodet, hvis det skulle bli en neste gang.
Og du? Hvis du trenger å høre det akkurat nå; Det ordner seg.
-Kristin