Man kan si mye om «inspirational quotes», men jeg husker godt da jeg så dette bildet for første gang. Ordene i seg selv er på én måte ikke så spesielle, men sammen med bildet så ble det faktisk en aha-opplevelse for meg. Det er nesten litt flaut å si det, men jeg tror samtidig at jeg er langt fra alene om å kjenne på at jeg ikke strekker til.
Det snakkes mye om problemstillingen med at vi i Norge har all verdens forutsetninger for å skape det livet vi ønsker og bli de beste versjonen av oss selv, men at mange samtidig føler seg mislykket. Jeg tror ikke det er noen fasit på hvordan man skal fikse dette problemet. Faktisk tror jeg at hvis vi alle, på magisk vis, fikk bedre selvtillit, så ville det bli noe annet som kom i veien for lykkefølelsen. For hva som regnes som et problem er jo relativt.
For noen hjelper det å se at andre deler bilder på sosiale medier av rotete hjem eller normale kropper. For andre hjelper det å holde seg helt unna SoMe. Noen igjen trenger den jevnlige påminnelsen om at de er bra nok, mens andre fokuserer på å gi lit mer F. For min del var game changeren altså «man måste ingenting». Som den hobbyfilosofen jeg er, så ga det veldig mening for meg. Hvis man går ut i fra at det ikke er noen ting man absolutt må, så kan man heller vurdere konsekvensene av å ikke gjøre noe. Det kan hjelpe å prioritere. Det gir også en viss mulighet til å droppe de tingene hvor innsatsen veier mye mer enn belønningen.
For noen høres kanskje betraktningene mine kjemperare ut, men jeg vil gjerne høre hva dere tenker! Legg gjerne igjen en kommentar på min Instagram eller Facebook <3
-Kristin