I dagens luke har jeg en ny yin-øvelse! Her kan du starte på ryggen med høyre flekset og ankel plassert på oversiden av venstre kne. Ta tak i venstre bein og trekk beina mot brystet ditt. Ta deg litt tid her og fokuser på å løfte høyre kne bort fra kroppen, og finn tilbake til en naturlig svai i ryggen. Så kommer vi til den egentlige øvelsen. Med beina så nært brystet som mulig, legg deg over på venstre side sånn at du får satt høyre fotsåle ned i underlaget. Du kan godt ta tak med venstre hånd i et bein, mens du holder høyre kne pekende oppover og strekker høre arm tilbake ut til siden. Bli gjerne i 3-5 minutter på hver side. Jeg syns denne posisjonen er skikkelig god for setemuskulaturen. Prøv å slapp av så godt du kan og legg merke til hvordan det kjennes i din kropp.
I dag vil jeg dele en pusteteknikk fra yogaen, kalt ujjayi. Noen forklarer den som «Darth Vader»-pust. Selv syns jeg kanskje gir litt dystre assosiasjoner. Tenk deg at du skal puste dugg på et speil. Da puster man gjerne ut gjennom munnen, med en lett anstrengelse bak i den bløte delen av ganen. Ujjayi går ut på å holde den aktiviteten bak i ganen, både på inn- og utpust. Lukk munnen, og pust gjennom nesen. Her kan du prøve å «telle» pusten, for så å gradvis forlenge både inn og utpust med en telling. Ta deg litt tid, og kjenn etter hvordan kroppen føles etter noen gode dype åndedrag.
I dagens luke gjemmer det seg en liten treat – en takknemlighetsøvelse. Sett av noen minutter og takk kroppen din. Tenk på alt den gjør for deg, fra å fordøye maten du spiser, bære vekten din, alle måtene den lar deg utfolde deg fysisk og heler seg selv ved skade. Vi har alle våre erfaringer og bagasje når det kommer til kropp. Så hold fokuset på alt det positive du har med deg, for det får ofte mye mindre oppmerksomhet enn det fortjener! Kroppen er fantastisk og i dag syns jeg den skal få en skikkelig klapp på skuldra.
Velkommen til Yogakristins adventskalender 2020! Med et ønske om å spre ro og lys starer vi 1. desember med en av mine favoritter fra yinyogaen; melting heart. Poenget her er å bli værende i 3-5 minutter. Prøv å gjør det til en så behagelig posisjon som mulig. Fokuser på å la hjertet «smelte» nedover. Du kan gjøre det stående, eller på knærne. Legg gjerne et sammenbrettet pledd eller håndkle under knærne. Prøv å strekk armene ut, men så slapp helt av. Det handler ikke om å få det til å se perfekt ut, men å finne følelsen av å gi helt slipp i trygge omgivelser <3
Nå er det første søndag i advent og jeg har bestemt meg for å kjøre en adventskalender her på bloggen! Håper noen vil bli med meg på en litt annerledes kalender som forhåpentligvis kan hjelpe deg med å stresse ned og være tilstede i øyeblikket i tiden fram mot jul. Ofte når vi starter på nye prosjekter går vi i gang med masse iver og skyter kanskje lang over mål. Så ender man opp med å gli tilbake til vante rutiner. Derfor foreslår jeg å føre en liten dagbok i tiden framover, så kanskje du kan ta med deg noe fra denne kalenderen videre også. Ikke fordi du skal sette deg å lese dagboken senere (det er helt opp til deg), men det er noe med prosessen å sette seg ned, tenke gjennom dagen og få det ned på et papir. Det kan rett og slett være litt meditativt i seg selv.
Selv om det fortsatt er november, ville jeg starte i dag med å tenne et lys. Det er ikke så farlig om du har en adventsstake med fire lys eller ikke. Finn et behagelig sted å sitte, hvor du kan være forholdsvis uforstyrret og avslappet i kroppen. Tenn lyset og hvil blikket på flammen i 5 minutter. Ingen andre «oppgaver». Prøv bare å observer hvordan det kjennes å ta seg tid til denne pausen. Det er ingenting som er rett eller feil. Hvis du blir lett distrahert, så prøv på en vennlig måte å vend fokuset tilbake.
Del gjerne link, eller tips andre du tror kan være interessert i å følge kalenderen min. Så kommer neste luke på tirsdag!
Man kan si mye om «inspirational quotes», men jeg husker godt da jeg så dette bildet for første gang. Ordene i seg selv er på én måte ikke så spesielle, men sammen med bildet så ble det faktisk en aha-opplevelse for meg. Det er nesten litt flaut å si det, men jeg tror samtidig at jeg er langt fra alene om å kjenne på at jeg ikke strekker til.
Det snakkes mye om problemstillingen med at vi i Norge har all verdens forutsetninger for å skape det livet vi ønsker og bli de beste versjonen av oss selv, men at mange samtidig føler seg mislykket. Jeg tror ikke det er noen fasit på hvordan man skal fikse dette problemet. Faktisk tror jeg at hvis vi alle, på magisk vis, fikk bedre selvtillit, så ville det bli noe annet som kom i veien for lykkefølelsen. For hva som regnes som et problem er jo relativt.
For noen hjelper det å se at andre deler bilder på sosiale medier av rotete hjem eller normale kropper. For andre hjelper det å holde seg helt unna SoMe. Noen igjen trenger den jevnlige påminnelsen om at de er bra nok, mens andre fokuserer på å gi lit mer F. For min del var game changeren altså «man måste ingenting». Som den hobbyfilosofen jeg er, så ga det veldig mening for meg. Hvis man går ut i fra at det ikke er noen ting man absolutt må, så kan man heller vurdere konsekvensene av å ikke gjøre noe. Det kan hjelpe å prioritere. Det gir også en viss mulighet til å droppe de tingene hvor innsatsen veier mye mer enn belønningen.
For noen høres kanskje betraktningene mine kjemperare ut, men jeg vil gjerne høre hva dere tenker! Legg gjerne igjen en kommentar på min Instagram eller Facebook <3
Ok, så er ikke de fleste av oss særlig redd for å få noen dager med influensalignende sykdom. Det i seg selv er kanskje ikke verdt å være ekstra påpasselig med hoste- og håndhygiene, hvem vi omgås og hva vi berører. Det er likevel noen som blir veldig syke, og flere tusen har dødd. Men hvis akkurat du eller jeg ikke er i noen risikogruppe, er det ikke så farlig. Eller?
Når en sykdom er såpass smittsom, krever det faktisk at vi tar hensyn til det og hverandre. Hvis du ikke blir overbevist av at det kan bli alvorlig eller ta knekken på andre, hvis du setter turen til butikken eller en runde på treningssenteret høyere enn enn det å verne de rundt deg, så hør her. Hvis mange blir syke, blir flere alvorlig syke, flere blir kritisk syke og flere dør. Det blir fullere (enn det allerede er) på sykehusene. Det blir flere som må være bort fra jobb, inkludert i de som skal ta vare på de av oss som blir syke av korona eller andre sykdommer. Så i stedet for å ta så lett på selve sykdommen, eller det å være en uvitende smittebærer, foreslår jeg at du tenker over at mulighetene dine blir dårligere om du skulle få en annen sykdom, eller havne i en ulykke.
Enn så lenge går det forholdsvis bra her i Norge. Men for at det skal fortsette å gå greit må vi alle ta forholdsregler. Så vær så snill, om du ikke har det i deg å gjøre det for andre, husk at ressursene selv her i rike Norge ikke er uendelig.
Hvis du skulle befinne deg i karantene uten mye å ta deg til, så er det jo en ypperlig mulighet til litt selvpleie! Sjekk ut et av mine innlegg hunder Yoga eller Trening.
Dette er et felles ansvar, og jeg klarer ikke holde tett hvis det jeg skriver kan gjøre selv en liten forskjell. Tror jeg endelig begynner å skjønne noe av hvordan Greta har det på innsiden.
Her om dagen fikk jeg opp en reklame for en selfcare-app på Instagram. Jeg ble egentlig litt irritert. Å ha en liste med ting man skal gjøre for seg selv er jo på en måte en fin tanke, men jeg tenker at det like gjerne kan være en kilde til mer stress. For det blir jo enda flere ting man «må» gjøre. Så for min del hadde det nok virket mot sin hensikt. Mange liker jo lister. Jeg syns selv det føles tilfredstillende å krysse ut ting på lista, men da er liksom belønningen at jeg kan ta vare på meg selv og gjøre ting jeg har lyst til etterpå, når jeg er ferdig med det jeg må gjøre.
Så fikk det meg også til å tenke på intensjonen min bak denne bloggen. Jeg vil jo gjerne komme med tips og oppmuntring her. Hvordan kan jeg gjøre det uten å bygge opp under presset vi alle kjenner på av og til. Vi skal liksom være flinke til alt mulig, ta ansvar for egen helse, vite hva vi vil og leve meningsfulle liv.
Jeg syns det er utrolig bra at vi har større fokus på mental helse, hvordan vi påvirker miljøet og menneskene rundt oss. Samtidig tror jeg dette kan føre til at man føler at man ikke strekker til. Så hva skal vi gjøre da? Bare gi opp? Det blir jo for dumt det og.
Jeg vet ikke helt om jeg har noe allment svar. Kanskje det beste er å reflektere litt over hva som gir deg glede og overskudd. Gi deg selv cred for det du allerede gjør. For jeg tror vi har behov for å kjenne at vi er bra nok innimellom. Å ikke alltid jobbe for å nå nye mål. En ting å tenke på er at det er ikke når vi trener at musklene og kroppen blir sterkere, men etter treningen under restitusjonen. Det er da kroppen bygger seg opp igjen etter å ha blitt brutt ned av treningsbelastningen. Kanskje dette er overførbart til hvordan vi tar vare på oss selv? I stedet for å lage en liste med at man skal sette av tid til meditasjon, å ta et bad, eller hva det måtte være, kanskje vi bare trenger å sette av tid til ingenting. Rett og slett skru ned tempoet litt og kjenne etter.
Hva gjør du for å ta vare på deg selv? Hva gir deg glede og energi? Hva bidrar til at livet ditt føles meningsfullt?
Jeg har snakket med flere som sier at det å få komme på en yogaklasse, rette fokuset mot pusten og det som foregår på yogamatta, er noe de ser fram til hele uka. Vi har vel alle små og store ting som vi gleder oss til og som hjelper oss å komme gjennom hverdagen. Det som kanskje er litt spesielt med yoga er at det handler om å være mer tilstede og ikke fokusere så mye på fortiden eller å jage etter fremtiden.
Så når jeg snakker om yoga utenfor matta, tenker jeg ikke på å bøye og tøye hele dagen lang. Jeg tenker på å ta med tilstedeværelsen, det å tune inn oppmerksomheten på øyeblikkene og prosessene i kroppen og sinnet. Det er mange måter å gjøre det på, og det kan kanskje være litt vanskelig å vite hor man skal starte. På Workout Åre skal jeg holde en egen yogatime hvor vi har dette som fokus, men jeg tenkte jeg skule dele noen tanker om temaet her på bloggen også.
En verktøy vi bruker mye i yoga er pusten. Jeg syns pusten er et så fint bilde på den linken mellom det ubevisste og bevisstheten. Når vi ikke tenker over det, så går jo pusten av seg selv. Den styres av det autonome nervesystemet vårt. Men så har vi jo mulighet til å gå inn og velge å holde pusten, eller puste dypere, raskere, eller hva det måtte være. Når man gjør det, så skjer det jo noe med resten av kroppen også. Så å ta noen dype åndedrag og prøve å kjenne etter hvordan det påvirker kroppen er en fin måte å stresse ned og være mer tilstede i øyeblikket.
En annen ting som jeg har blitt mye mer bevisst på etter at jeg dykket dypere inn i yogaens verden er ikke-skade-prinsippet. Det er en etisk retningslinje man jobber etter som lege også. Ahimsa, som oversatt betyr «ikke-skade» er en undergren av yogaens 8 hovedgrener. Pust og asana (fysiske yogaposisjoner) er andre hovedgrener. I denne konteksten tenker jeg at det å ikke skade andre, dyr og miljøet er én ting, men vi glemmer kanskje oss selv oppi dette. Hvordan kan vi bli bedre til å være gode mot oss selv både fysisk og psykisk? Jeg tror det handler om å være bevisst på hvordan vi påvirkes av alt det vi gjør vi hverdagen. Så må man samtidig ha i bakhodet at det er forskjell på hvordan noe oppleves der og da, og hvilken effekt det vil ha i det lange løp.
Den stygge andungen
Vi er alle ulike. Vi har ulike utgangspunkt og ulike behov. Derfor kan jeg ikke, og vil heller ikke komme med en quickfix som funker for alle. Men jeg håper at jeg kan pirke borti noe, som kanskje får noen av dere til å tenke litt. For det er noe av det jeg syns er finest i hele verden; at vi er forskjellig og at hver og én av oss fyller en eller annen rolle. Så det siste yogaprinsippet jeg vil nevne her er svadhyaya, introspeksjon. Det handler om å bevisst jobbe med å finne ut hva som gir mening for seg selv. Hva har du å bidra med? Hva kan du gjøre som gir deg og andre glede?
Har du noen tema eller noe du ønsker jeg skal skrive om? Send meg en melding på Facebook eller Instagram!
Trening forlenger livet, sies det. Men det forlenger livet med ca. samme tid som man bruker på selve trening. Så da er det ikke så farlig da. Eller?
Trening påvirker jo mye mer. Avhengig av type påvirker det muskler (inkludert hjertet), ben og knokler blir sterkere og mindre porøse, humør, søvn, og kanskje mest interessant; hukommelsen. Alt dette et jo med å bidra til livskvalitet. Det er en god grunn til at det ikke finnes en pille man kan ta som gir like mange helseeffekter som trening. Det er rett og slett utrolig komplekst.
Januar er ikke over enda, men statistisk sett er det allerede mange som er tilbake til vante rutiner etter en overivrig start på det nye året. Så da tenker jeg; hvis vi har alle disse helsegevinsten i bakhodet og ser for oss hvor fantastisk livet skal bli, kan det bli et ganske hardt slag i trynet når man skal presse inn nye treningsøkter og kanskje også spise sunnere eller mindre. For det er jo slitsomt. Særlig i starten.
Forrige søndag var jeg på en ny gruppetime på 3T-Moholt, Calisthenics. Det var utrolig gøy, men en uvant måte å trene på. Men den fantastiske instruktøren, Trude, sa noe som jeg tror er veldig viktig å ha i bakhodet. De målene man gjerne har når man driver med Calisthenics tar det gjerne veldig lang tid å nå. Derfor er det viktig at det er veien dit som motiverer deg. At du har det gøy og finner glede i det du gjør underveis. Det tenker jeg er overførbart til ikke bare annen trening, men det meste livet bringer med seg.
Så kanskje det kan være lurt å tenke i gjennom hvordan du kan bruke selve veien, og ikke målet i seg selv, som motivasjon? I tillegg til at det hele skal få plass inn i det livet du lever.
Ikke visste jeg, at alle de dagene som kom og gikk var selve livet.
