I dag slår jeg et slag for takknemlighet igjen. Det sies at det er ikke suksess og lykke som gjør mennesker takknemlige, men heller motsatt. Ved å fokusere på takknemlighet vil man kunne føle seg bedre. Dette krever selvfølgelig at man stopper opp og setter av tid til det innimellom. I dag vil jeg at du reflekterer over hvilke erfaringer du er takknemlig for. Selv om livet fylles av opp- og nedturer og du kanskje har noen erfaringer som tynger deg i større eller mindre grad hver dag, så er alt som har skjedd på veien en del av det som gjør deg til deg. Jeg mener ikke at man umiddelbart skal kunne kjenne seg takknemlig for hva som helst, men jeg tror oppriktig at ved å anerkjenne hvordan veien har blitt til og se på det positive som har kommet, så kan vi kanskje slå oss litt mer til ro og skape rom for mer glede.
Man kan si mye om «inspirational quotes», men jeg husker godt da jeg så dette bildet for første gang. Ordene i seg selv er på én måte ikke så spesielle, men sammen med bildet så ble det faktisk en aha-opplevelse for meg. Det er nesten litt flaut å si det, men jeg tror samtidig at jeg er langt fra alene om å kjenne på at jeg ikke strekker til.
Det snakkes mye om problemstillingen med at vi i Norge har all verdens forutsetninger for å skape det livet vi ønsker og bli de beste versjonen av oss selv, men at mange samtidig føler seg mislykket. Jeg tror ikke det er noen fasit på hvordan man skal fikse dette problemet. Faktisk tror jeg at hvis vi alle, på magisk vis, fikk bedre selvtillit, så ville det bli noe annet som kom i veien for lykkefølelsen. For hva som regnes som et problem er jo relativt.
For noen hjelper det å se at andre deler bilder på sosiale medier av rotete hjem eller normale kropper. For andre hjelper det å holde seg helt unna SoMe. Noen igjen trenger den jevnlige påminnelsen om at de er bra nok, mens andre fokuserer på å gi lit mer F. For min del var game changeren altså «man måste ingenting». Som den hobbyfilosofen jeg er, så ga det veldig mening for meg. Hvis man går ut i fra at det ikke er noen ting man absolutt må, så kan man heller vurdere konsekvensene av å ikke gjøre noe. Det kan hjelpe å prioritere. Det gir også en viss mulighet til å droppe de tingene hvor innsatsen veier mye mer enn belønningen.
For noen høres kanskje betraktningene mine kjemperare ut, men jeg vil gjerne høre hva dere tenker! Legg gjerne igjen en kommentar på min Instagram eller Facebook <3
Her om dagen fikk jeg opp en reklame for en selfcare-app på Instagram. Jeg ble egentlig litt irritert. Å ha en liste med ting man skal gjøre for seg selv er jo på en måte en fin tanke, men jeg tenker at det like gjerne kan være en kilde til mer stress. For det blir jo enda flere ting man «må» gjøre. Så for min del hadde det nok virket mot sin hensikt. Mange liker jo lister. Jeg syns selv det føles tilfredstillende å krysse ut ting på lista, men da er liksom belønningen at jeg kan ta vare på meg selv og gjøre ting jeg har lyst til etterpå, når jeg er ferdig med det jeg må gjøre.
Så fikk det meg også til å tenke på intensjonen min bak denne bloggen. Jeg vil jo gjerne komme med tips og oppmuntring her. Hvordan kan jeg gjøre det uten å bygge opp under presset vi alle kjenner på av og til. Vi skal liksom være flinke til alt mulig, ta ansvar for egen helse, vite hva vi vil og leve meningsfulle liv.
Jeg syns det er utrolig bra at vi har større fokus på mental helse, hvordan vi påvirker miljøet og menneskene rundt oss. Samtidig tror jeg dette kan føre til at man føler at man ikke strekker til. Så hva skal vi gjøre da? Bare gi opp? Det blir jo for dumt det og.
Jeg vet ikke helt om jeg har noe allment svar. Kanskje det beste er å reflektere litt over hva som gir deg glede og overskudd. Gi deg selv cred for det du allerede gjør. For jeg tror vi har behov for å kjenne at vi er bra nok innimellom. Å ikke alltid jobbe for å nå nye mål. En ting å tenke på er at det er ikke når vi trener at musklene og kroppen blir sterkere, men etter treningen under restitusjonen. Det er da kroppen bygger seg opp igjen etter å ha blitt brutt ned av treningsbelastningen. Kanskje dette er overførbart til hvordan vi tar vare på oss selv? I stedet for å lage en liste med at man skal sette av tid til meditasjon, å ta et bad, eller hva det måtte være, kanskje vi bare trenger å sette av tid til ingenting. Rett og slett skru ned tempoet litt og kjenne etter.
Hva gjør du for å ta vare på deg selv? Hva gir deg glede og energi? Hva bidrar til at livet ditt føles meningsfullt?
